Presseveteranene i Oslo og Akershus   
Referater 2020  

Torsdag 9. januar 2020  - Sjokkbeskjed

Mobilbrukere: Last ned antivirus!

Sykdom herjet blant de 43 påmeldte til runden med datahjelperen Joop Cuppen fra Seniornett, men likevel, 35 hadde funnet veien til veilederen i det som er ganske mange pensjonisters mare: DATA!

Det er et stort problem at mellom 400.000 og 500.000 nordmenn ikke er knyttet til det digitale nettet. Det betyr at en femdel av den voksne norske befolkningen føler seg utenfor. Kritikken overfor det offentlige Norge var skarp fra talerens side.

Dataeksperten hadde på forhånd, og sikkert etter erfaring, bestemt seg for å begynne med basislærdom om noe som de aller fleste av oss pensjonister bruker, nemlig smartmobilen. Det er i virkeligheten en bærbar datamaskin med mye større kapasitet en PCer fra bare en ti-års tid tilbake.

 Tilhørerne noterte og spurte. Det skulle ikke mer en noen få spørsmål til for Joop spratt ut av talerstolen og begynte å vifte med armene. Var det i fortvilelse, eller var det for å understreke advarslene? Han kom med mange. Sterkest i røsten ble han da han spurte om hvor mange som hadde virusbeskyttet mobilen. Det var nytt for de fleste.

Joop Cuppen holdt på nesten halvannen time – og enda flere hadde spørsmål. Men essensen i budskapet var klar: Søk på Datahjelpen – eller bare rett og slett skriv Digital hjelp i søkefeltet. Eller antivirus mobil. Gjør det straks!

Og: Sikre dataene dine, bildene dine, korrespondansen din i Nettskyen (søk på ordet) og få dette ordnet før det blir totalt krasj!

Møtet med Joop Cuppen ga mersmak. Kanskje kommer han igjen.

Her er bilde fra møtet. Og ett til.

Her er litt om Nettskyen.

  


Onsdag 29. januar 2020 Minneverdig kirkebesøk
 St.Edmund's Church

Presseveteranenes første utflukt i 2020 tok oss til St. Edmunds kirke (den engelske kirken) på onsdag, 30. januar, kl. 11. Den vakre lille kirken (som var Dronning Mauds kirke) ligger litt bortgjemt i Møllergata ved Hammersborg. Selv om menigheten er mye eldre, stod ikke kirken ferdig før i 1884. Vi ble tatt godt imot av presten, Darren McCallig, som fortalte oss på en veldig hyggelig måte om menighetens bakgrunn og om kirkens interiør og inventar.

Kirken’s interiør er varmt og innbydende med flotte glassmalerier og et nydelig tretak. Da Dronning Maud overvar gudstjenester, satt hun alltid på første benk, like nedenfor lesepulten, som er en stor ørn i messing, typisk for engelske kirker som representerer både evangelisten Johannes og Johannesevangeliet.
På veggen overfor Dronning Mauds sitteplass henger det en marmorplate med hennes portrett, en gave fra H.M. Kong Haakon i 1940, gitt til hennes minne. Dronningen hadde selv gitt gaver til kirken: et kors og to lysestaker i messing (1906); en marmor plate med portrett av hennes far, Kong Edvard VII (1912); og en tavle med portrett av Kristus som hadde tilhørt Dronningens mor, H.M. Dronning Alexandra (1937). Døpefonten i Caen stein ble sjenket til kirken i 1884, men ser ut til å være mye eldre. Det britiske våpen henger på veggen nær døpefonten.

Vi fikk høre litt om Dronning Mauds kammerpiker, Hilda Cooper og Violet Wond, som var trofaste medlemmer i menigheten. De bodde i henholdsvis 66 og 60 år på Slottet i Oslo, også i den tiden Kong Olav var konge. De bodde på Slottet i skjul for tyskerne i en kort periode etter okkupasjonen. De må ha vært modige damer siden de smuglet Dronning Mauds kjoler til Molstad, hvor de ble tatt vare på. De smuglet også sølvet fra Slottet og gravde det ned i Nordmarka på et hemmelig sted. Så flyktet de til Hamar hvor de ble resten av okkupasjonen. Der de lot som om de ikke kunne høre eller snakke for da hadde det blitt kjent at de var britiske.

Besøket til St. Edmunds ble en minneverdig utflukt.

Tekst og foto: Harry Thomas Cleven


Torsdag 6. februar 2020 - På samenes nasjonaldag

Minner fra vonde tider

Han kom i samekofte og samelueSamenes nasjonaldag, Johs Kalvemo. Det skulle bare mangle. Det er jo en seierens dag etter mange år med tilsidesettelse i vårt felles samfunn. Men det var ingen hoverende seierstale han holdt. Nærmest en lavmælt resignasjon.

Han var jo en av demonstrantene i Stilla i 1981. Dramaet som samene tapte overfor rå makt. Nytt var det at episoden holdt på å gå riktig galt, idet planene om å sende inn militære styrker var på tale. Men daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg satte foten ned for en slik aksjon.

Men det har vært en lang vei å gå, inntil Stortinget vedtok Sameloven i 1987 og Sametinget kunne innvie sin egen parlamentsbygning i Karasjok for tyve år siden.

Johs Kalvemo var journalist i NRK i mange år. Men han mintes sin barndom, da det å snakke samisk på skolen var forbudt. Men han har vært overvåket, i likhet med andre samiske journalister.

Men om dette fortalte han tilsynelatende uten bitterhet. For han hadde alt godt å si om NRK, som i Einar Førdes tids som kringkastingssjef utviklet en ny æra for den samiske kulturs utbredelse. Det ble samiske nyheter - på samisk - på radio først og så på TV.

Johs fikk en del spørsmål, også om samelua han hadde på: Hva betyr de fire snutene?
   -Det er å vite hvor nord og sør er, svarte han.
Til slutt tok han en joik for oss, som begynte stille, men som til slutt smalt i veggen. Mon tro var budskapet til oss?

Foto: Harry Thomas Cleven 


Torsdag 5. mars 2020 -  En politireformator

Vår kåsør 5. mars, poli­tiet­ter­forsk­er As­bjørn Ra­chlew, er en mann som når som helst kunne legge nest­en hvem som helst i bak­ken. Men bare hans skik­kel­se på over to met­er og gjen­nom­tren­te, slanke kropp skulle være nok til å holde de mest ag­gres­svive skurker i sjakk. Han har avhørt mange av dem. Men det er en for­skjell i de meto­der han nå går i bresj­en for, og som nest­en totalt har mang­let innen yrket.

–Tradisjonen, sa han, det har vært den: –Få den mistenkte til å tilstå!

Og så gav han oss eksempler. De handlet verken om trusler, tvang eller tortur. Nei, en metode er å bli venn med den mistenkte. Få vedkommende til å oppfatte spørsmålene som hjelp. Og bakgrunnen kan være løfter om at man dermed ville få det mye bedre med seg selv. Så er det selve situasjonen for den mistenkte, som er på politiets side med lange opphold i enecelle og brev- og besøksforbud.

Nå reiser Rachlew verden rundt med sine forskningsresultater, som – hvis han greier å omvende sine kolleger – vil bety en reform, ikke bare i Norge, men verden over.

I over en time holdt han oss i ånde med sine eksempler, som ble kommentert av tilhørerne med svar fra ham på direkten.

For dette arbeidet ble han hedret med Politiforums Ærespris for 2017. Rachlew har vært tydelig i sin kritikk av systemfeil, og han har turt å rette sitt kritiske blikk der han har ment det har vært nødvendig. Med erfaring som politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, tok han filosofisk doktorgrad i kriminologi med avhandlingen Justisfeil ved politiets etterforskning; noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak, avlagt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i 2009.

Foto: Harry Thomas Cleven


Torsdag 29. oktober 2020  Årsmøtet 



Styret kunne endelig holde årsmøtet  29. oktober 2020 i Oslo Kongressenter med 29 stemmeberettigede til stede - et halvt år etter planen, på grunn av pandemien Covid-19.
   Klubbleder Ellen Arefjord ønsket velkommen, og ba forsamlingen reise seg idet hun mintes tre avdøde medlemmer: Celine Wormdal, Gunvor Gjessing og Thorstein Hoff. (Se også styrets årsmelding.)



Årsmøtets vedtak punktvis

1) Årsmøtet vedtok enstemmig styrets forslag til dirigent, Tore Sjølie, som konstaterte at det ikke var kommet innvendinger til innkallingen til årsmøtet. Hans forslag om Gisle Hollekim og Wibecke Lie til å undertegne møteprotokollen ble enstemmig vedtatt.

2) Styrets årsmelding ble enstemmig vedtatt.



3) Regnskap og revisors beretning ble enstemmig vedtatt etter kasserer Marit Bødtkers redegjørelse:   
    -Det er riktig at vi har hatt flere utgifter de siste årene, og spesielt for 2019. Det er flere årsaker til at vi hadde et underskudd for 2019 på ca 72.000 kroner.
    Den første er at vi gikk dundrende underskudd på den båtturen vi hadde i Oslofjorden i juni 2019, da det var altfor få påmeldte. Vi tapte derfor hele vårt depositum på over 20 000 kroner. Det andre er at utgiftene i VG-huset har steget betraktelig etter at Schibsted overtok, mens vi har beholdt de samme lave prisene for aktivitetene som før.
    Vi har hittil holdt oss på en linje der vi har subsidiert kostnadene vesentlig overfor medlemmene. Det har vi gjort bevisst, fordi den økonomiske situasjonen har vært - og fortsatt er - usedvanlig god, og det skulle være unødvendig å ha så mye penger "på bok».



4) Styrets forslag til kontingent, kr 300, ble enstemmig vedtatt etter kassererens følgende redegjørelse:
    -Vi har kunnet holde kontingenten på et lavt nivå i mange år. Det har vært diskutert i styret om vi burde heve kontingenten for neste år. Konklusjonen var at vi holder oss på samme kontingent også for 2021 fordi vi har svært lite å tilby medlemmene under pandemien. Når aktivitetene kommer i gang igjen for fullt, må vi revurdere antall tilbud og eventuelt legge på prisene. Ikke minst med tanke på det planlagte landsmøtet i Oslo i 2021.



5) Ingen forslag til behandling kom innen fristens utløp 1. mars.

6) Valgkomiteen, ved Bernt Lie, la frem følgende forslag til styrevalg, som fikk enstemmig tilslutning:
   Gjenvalg av Ellen Marie Arefjord som leder for ett år.
   Gjenvalg av kasserer Marit Bødtker for 2 år.
   Gjenvalg av varamedlemmene Lars Hellberg og Tore Sjølie for ett år.
   Nytt styremedlem: Svein Ola Hope går inn i rollen som nestleder etter Terje Coucheron Helsingeng, som ikke ønsket å stille til gjenvalg.


7) Valg a revisor: Styrets forslag, Arne Finborud ble enstemmig valgt.


8) Styres forslag til valgkomite ble enstemmig bifalt:
   Bodil Bakken - bodibakk@online.no
   Anicken Skogseth - anicken.skogseth@gmail.com
   Terje Coucheron Helsingeng (ny) - terje@helsingeng.no
Mangeårig medlem av valgkomitéen, Bernt Lie, ønsket å trekke seg fra vervet.

Se årsmelding og regnskap

Foto: Harry Thomas Cleven